Har mennesket fri vilje?

Er det slik at menneske har fri vilje, eller ligger det noe i at livets vei allerede er staket ut for oss?

Vi mennesker liker å se på oss som frie, intellektuelle mennesker som tar egne valg. Enkelte av oss vil nok si at det er det livet handler, nettopp det å ta valg. Men er det virkelig slik at vi tar frie valg, eller er vi et produkt av miljøet? Handler vi av egen lyst, eller følger vi strømmen, for å få allmenn aksept?

Noen ganger føles det som om livet er som et spill. De tidligere valgene man har tatt får følger for fortsettelsen. Selv om det kan høres ufattelig teit ut, tror jeg det ligger noe i akkurat den parallellen jeg drar mellom spilloppbygging og selve livet. Jeg tror at livet består av å velge alternativer, istedenfor å ta frie, upåvirkede valg. Akkurat slik fungerer det i spill også. Der må man velge enten A, B eller C. Velger man A vil historien gå i en annen retning, enn om man valgte B eller C. Man mister derfor muligheten til å leve ut de andre ”storyene”, fordi valgene man har tatt får følger for livets videre gang. Vi kan se på det hele som en valgpyramide, ikke ulik de man finner i jenteblader under kjekke titler som ”Hvilken tv-stjerne er du?”. Prinsippet er såre enkelt, i praksis derimot er det flere enn tre alternativer, men du skjønner vel hva jeg mener?

Vi mennesker er svært opptatt av å plassere alt i båser. Det er ikke like luksuriøst å ende i kategorien ”udefinert” eller ”andre”. Vi ønsker rett og slett å være noe konkret. Dette er en av årsakene til at vi ikke har muligheten til å ta upåvirkede og frie valg. Båsene og alternativene vi kan velge mellom er allerede tilstedeværende, før vi en gang tenker over å ta valgene. Fra den dagen du ble født har du tatt det du selv mener er frie valg, eller noen har tatt valgene for deg. Disse ”frie” valgene du har tatt har skapt deg til den personen du er i dag. Om du synes du er rar, så kan du trøste deg med at du egentlig aldri har tatt frie valg, der fikk du den. Ansvaret ligger nemmelig hos samfunnet som har utarbeidet alternativene du har å velge mellom. Eller du kan skylde på skjebnen og Gud, som er min personlige favoritt. ”Don’t blame yourself, God has screwed you.” Litt moro må jo også hun ha. For Gud kan jo være en kvinne. Det er kanskje derfor hun skapte mannen?

Hele tiden får vi høre at vi er unike og spesielle. Og selv om vi har fastsatte alternativer og båser tror jeg at hvert enkelt individ er unikt. Hvorfor? Spør du kanskje deg selv. Svaret er enkelt. Selv om båsene og alternativene er der, kan vi kombinere disse på så mange måter, at det er nok kombinasjoner til alle av oss. Kloner av mennesker, det kan vi komme til å få en gang, men foreløpig er det som sagt, nok kombinasjoner til alle.

Er livet ditt oppført som en oppskrift i stjernene? Akkurat den delen der tror jeg like mye på som at du kan skrive en god novelle ved å tyde kaffegruten i koppen til fatter’n. Stjernene kan fortelle en hel masse om fortiden, og sikkert en masse om fremtiden også. For så vidt kan dem også muligens fortelle deg om livet ditt kommer til å ende om 20 år. Men da er det fordi vi har funnet en måte å lese av klima prognosene om 20 år, og ikke fordi at en eller annen tulling ser at Venus ikke er sin karismatiske bane i forhold til solen. Alle de tolv hersens horoskopene, eller hvor mange det er, passer til meg. Det er dog veldig god underholdning.

Kjakan, livet er ikke staket ut, du kan velge mellom flere alternativer >_<

”Life is like WoW, play it well and you’ll get honour” (Der fjernet jeg vel enhver tvil om at jeg er nerd.)

Religion - En liten gutts tanker om det store og allmektige

Gjennom hele barndommen har jeg lært om de ulike religionene, da særlig kristendommen. Likevel kan jeg ikke helt konkret forklare dere hva en religion faktisk er for noe. Dette har noe med at vi alle er skapt som unike og intellektuelle individer. Opplevelsen av hva en religion vil derfor bli subjektiv. Og på samme måte som om vi er uenige om hva som er den beste isen, eller om BMW faktisk er bedre enn en Subaru, så er vi altså uenige om hva en religion er.

Det jeg personlig synes er fantastisk med religionene er at dem gir forklaring på alt, selv om det kanskje ikke alltid virker slik. Religionene er med andre ord kilder der man finner svar på det meste. Man kan selvsagt ikke finne årsaken til hvorfor akkurat du fikk den kjedelige kvisen, kvelden før daten. Spørsmål som faktisk betyr noe for fellesskapet og deg selv i en større sammenheng gir dem imidlertid svar på. Blant annet kan den gi svar på hvorfor menneskeheten ble til, slik at du ble født og kunne få den kjedelige kvisen, kvelden før daten. Sånn sett er religioner kjekke, du slipper å tenke selv å finne ut av ting, dem gir deg svarene svart på hvitt. Noe som samtidig skremmer meg litt. For tenk om vi finner på å tilbe en fyr med colabunner, brunt hår og en fiks tryllestav om to tusen år. The end is near… dommedagsprofetiene er rett og slett noe for seg selv. Hittil har dem slått grundig feil, vi får bare vente til 12.12.12 før vi kommer til himmelen, som for så vidt i følge en sekt med skumle hensikter, bare har 144 000 (sitte)plasser, betyr det at vi andre må stå?

Slik jeg har forstått det så har mange religiøse skrifter blitt skrevet lenge etter at de omtalte handlingene fant sted, la oss si noen hundre år. Andre religioner har ikke religiøse skrifter en gang. Der er det opp til dem eldre å føre religionen over til neste generasjon. Uten at jeg skal bli alt for trangsynt og kynisk her, så har jeg en forestilling om hvorfor blant annet Bibelen har blitt til rene LOTR og Harry Potter. Jeg bare spør deg, har du noen gang lekt hviskeleken en gang? Skjønner du hva jeg vil frem til? Det hele har seg slik at på en runde med hviskeleken blir en fjær til en høne. På et par hundre år blir et sandkorn til en ørken. Noe som kan være forklaringen på hvorfor de religiøse skriftene får Star Wars til og høres ut som en kjedelig svensk dramafilm. Jeg på min side, sitter fremdeles og venter på at dem skal finne ut at Science Fiction sjangeren oppstod et par tusen år før det vi hittil har antatt.

Nå sitter du kanskje og tror at jeg aldri har vært i nærheten av en kirke og heller aldri har rørt en bibel. Hvordan har jeg da rett til å kritisere det du tror på? Vel, fordi jeg kan. Norge har ytringsfrihet, jeg blir ikke hengt om jeg driver med blasfemi og om det finnes et Helvete, så har jeg vel strengt tatt vært der også. Folkens, det kalles puberteten.

Tro meg, jeg har faktisk lest to bibler. Som liten var jeg nemlig en gladkristen gutt, med sunne verdier og en renere munn, enn 96 % ren sprit. Ettersom jeg ble eldre forstod jeg at dette kanskje ikke var veien for meg. Jeg gikk derfor over til å lese en annen bibel, en svart en, med den kuleste og fresheste logoen jeg noen gang hadde sett. Men som med filmer, man skal ikke stole på coveret. Antonio Szander LaVey, forfatteren av den satanistiske bibel, hadde noen gode poenger. Det har også mamma og pappa i ny og ne, uten at jeg tilber dem av den grunn.

Jeg har verken mer eller mindre rett enn deg til å diskutere hvorvidt det finnes et vakrere sted etter døden. Likevel tror jeg at om det finnes et slikt sted, så kommer alle dit Jeg nekter å tro at himmelen er en firkanta boks med 144 000 sitteplasser. Dette er imidlertid noe jeg ikke er helt sikker på, så derfor velger jeg å leve livet og nyte det så lenge jeg har det, så får heller noen andre ta plassen min. Om du mener jeg har feil, har du all din rett til å kalle meg dum, men den retten har jeg også overfor deg.

Sleng inn noen kommentarer om du føler for det. Jeg sitter ikke her og leker kritisk og antireligiøs for ingenting.