Det er kjent at vi har drevet med oppavling og kryssing av raser av ulike slag for å få frem de mest overlevelsesdyktige og praktiske eksemplarer ut i fra eget syn. I de senere tider har utviklingen imidlertid kommet så langt at vi kan få våre ønsker oppfylt ved bruk av genteknologi. Dette brukes blant annet i matproduksjon, men også i medisinsk øyemed. Etter hvert som om utbredelsen av genteknologi ekspanderer har en rekke problemstillinger blitt mer aktuelle. En av disse aktuelle problemstillingene er hvorvidt det er etisk korrekt å gjøre rede for og eksperimentere med genteknologi. Videre må vi ta stiling til om hvorvidt vi gjør endringer på guds skaperverk, og dermed inntar hans rolle, når vi utfører genteknologiske eksperimenter.
Når vi tar for oss en slik problemstilling er det viktig at man er klar over at det finnes flere sider av samme sak. De ulike grupperingene har forskjellige verdier, og vil derfor kunne vektlegge forskjellige sider ved genteknologi.
I dag er det mange religiøse som stiller seg negative til bruk av genteknologi. Dette som følger av at man da vil innta Guds rolle og foreta handlinger som ikke er berettiget oss. En videre argumentasjon for at vi ikke bør utføre slike handlinger er at vi foretar handlinger som kan få uante konsekvenser. Vi snakker da om konsekvenser som ikke bare kan påvirke dagens samfunn, men langt frem i tid. Hvilket gjør at vi foretar handlinger som ikke bare påvirker vårt eget levesett, men som også kan endre levesettet til fremtidige generasjoner. Vi tar dermed avgjørelser på vegne av flere enn oss. Det er her mange setter foten ned og påpeker at vi ikke har noen rett til å foreta oss handlinger som går utover andre enn oss selv.
Kan genteknologi være positivt?
Hvorvidt man velger å støtte oppom genteknologi er opptil hver enkelt. Det man likevel skal være klar over er at genteknologi brukes både til negative og positive formål, hvor det er våre egne verdier som bestemmer hva som er negativt og positivt. I dag har vi blant annet teknologi som gjør at vi er i stand til å dyrke frem ulike organer ved hjelp av dyr. Et eksempel på dette er for eksempel ører på mus. Dette kan blant annet være til hjelp for brann og krigsskadde til å bygge opp ansiktet sitt igjen etter å ha blitt utsatt for elementer som har ført til permanent vansirelse. Dette gjøres ikke bare som følger av kosmetiske årsaker, men er også med på å bygge opp selvfølelsen til den vansirede. Flere som har blitt vansiret påpeker at identiteten deres og selvfølelsen deres sank etter at de ble vansiret, dette på grunn av at skaden har ført til at flere elementer som er særegne for mennesker har blitt skadet i så stor grad at man ikke føler seg som et fullkomment menneske lenger. For disse vil genteknologi være behjelpelig med å skape attributter som gjør at dem får selvfølelsen tilbake.
På den annen side har vi kommet så langt i genteknologien at det i teorien er mulig å danne det vi kaller for designerbarn. Vi vil ut i fra dette være i stand til å bestemme kjønn, hårfarge, hudfarge, ansiktstrekk, høyde, fysiske egenskaper i forhold til idrett og også til dels intelligens. Dette dekkes også av det medisinske aspektet ved genteknologi, vi må imidlertid ta stilling til hvorvidt dette bærer i positiv eller negativ retning. Hvorpå artikkelforfatter selv mener at dette ikke er positiv bruk av genteknologi, hvor ungene blir gjenstand for foreldrenes individuelle ønsker hvor tilfeldighetene ikke lenger råder.
Videre brukes genteknologi med tanke på matproduksjon. Dette omfatter genmanipulerte grønsaker og planter, så vel som genmanipulerte dyr. I dette øyemed snakker vi om genmanipulerte tomater som blir større enn sine naturlige brødre, maiskolber som er resistente mot skadedyr og kurasen Belgian Blue. Av disse er det særlig maiskolbene og Belgian Blue som har blitt kritisert. Maiskolbene er genmanipulert på en slik måte at skadedyrene som spiser av disse dør innen kort tid som følger av at maisen omgjøres til kunstig glass under fordøyelsesprosessen, hvilket medfører at skadedyrene sulter i hel, eventuelt dør av skadene maiskolbene påfører dem. Det som har vært oppe til diskusjon er hvorvidt dette påvirker andre ledd i næringskjeden. For eksempel hvorvidt det skader fugler som spiser skadedyr som har blitt utsatt for denne glassdannelsen. Videre kan vi spørre oss om hvorvidt det vil påvirke andre arter som spiser maiskolbene, deriblant oss selv.
Belgian Blue er den kurasen som gir mest kjøtt pr enhet som følger av en fysisk misdannelse som fører til at rasen får en karakteristisk kjøttfylde det ikke finnes maken til. Denne misdannelsen fører til at de fleste fødsler foretas med keisersnitt, da bekkenåpningen til de vordende mødrene er for smale til at en naturlig fødsel kunne ha funnet sted. Videre sliter rasen med slitasje på benstruktur og lider under store deler av deres korte liv. Etter det vi vet slaktes individene etter et år. Dette som følger av at nettopp benene etter dette begynner å gi etter på grunn av kjøttfylden.
Hvorvidt genteknologi er negativt eller positivt er helt klart et definisjonsspørsmål og kommer helt an på hvilke verdier og standpunkter man velger å vektlegge. Det blir derfor vanskelig for oss å ta stilling til dette spørsmålet og komme frem til en endelig slutning.
fredag 1. mai 2009
Dødsstraff
Dødsstraff
Kan dødsstraff forsvares ut i fra et religiøst synspunkt?
Om vi tar utgangspunkt i bibelen skal vi ta hensyn til både det nye og det gamle testamentet. I Norge er majoriteten av de troende protestanter, det vil derfor være naturlig å vektlegge det nye testamentet. Da det er dette som i hovedsak praktiseres innenfor vår trosretning. Om vi likevel tar utgangspunkt i det gamle testamentet først finner vi flere ordspråk og formuleringer som kan tolkes i den retning at dødsstraff er godtatt. Vi vektlegger da ordspråk som ”øye for øye, tann for tann”. Tar vi derimot utgangspunkt i det nye testamentet sier Jesus Kristus selv at man skal vende det andre kinnet til. Den etiske forståelsen av hva som er rett og galt har dermed endret seg siden det gamle testamentet ble skrevet ned. Flere steder i det nye testamentet finner vi støtte for at dødsstraff er synd og bør avskaffes. ” ...så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre”. Videre kan vi hente ut et ordspråk fra koranen for å understreke at også andre religioner tar avstand fra dødsstraff, ”Gleden over å tilgi er søtere enn gleden over hevn”.
Stemmer dødsstraff overens med de etiske modellene?
Deontologiske teorier går ut på at man skal følge de moralske reglene. Som kjent er det å begå drap ikke akseptert etter de moralske normene. Vi må derfor stille oss det samme spørsmålet som Olav Duun stilte seg, ”er det mord å gjøre ende på en morder?”. Vel pr definisjon er det å ta et liv å begå mord. Hvilket betyr at man ikke kan støtte oppom dødsstraff ut i fra den overordnede deontologiske teorien. Likevel kan dødsstraff aksepteres ut i fra pliktetikk som er en underordnet deontologisk teori. Pliktetikken peker på at en handling er god så lenge den er gjort som følger av plikt. Rettsvesenet er pliktig til å utføre dødsstraff så lenge den dømte er dømt ut i fra de gjeldende juridiske lovene i landet. Tolkes pliktetikk derimot ut i fra fastsettelse av egne regler ved bruk av fornuft, vil utfallet kunne være annerledes. Dette som følger av at fornuft er en individuell egenskap som oppleves forskjellig fra person til person.
Konsekvensetikk
Kan denne teorien være med på å støtte oppom dødsstraff?
Vel igjen bestemmes dette ut i fra hvordan man tolker konsekvensetikken. Om man ser det fra et synspunkt hvor man vektlegger at dødsstraff er å ta et menneskeliv vil denne handlingen få negative konsekvenser. Nettopp fordi man tar livet av en person. Videre vil dette skape sorg for de pårørende til den som er idømt dødsstraff, hvilket er en ytterligere konsekvens. På den annen side kan vi se det fra de pårørende til drapsofferet sin side. Fra denne synsvinkelen vil dødsstraffen kunne få positive konsekvenser. De pårørende til offeret kan få en følelse av at rettferdighetens rett har seiret, og at drapet på en av deres ikke har gått upåaktet hen. Likevel vil nok de fleste utenforstående påpeke at dødsstraff har flere negative konsekvenser enn positive, og vil derfor kunne ta avstand fra at dette praktiseres.
Hva om vi ser denne problemstillingen med utgangspunkt i dydsetikken?
Dydsetikk handler i hovedsak om å basere sine handlinger ut i fra ønsket om å være et godt menneske. Hvilket i hovedsak går ut på å utføre handlinger som gjør deg til et godt menneske. Majoriteten vil være enige i at det å ta liv ikke oppfyller kravene som stilles til det å være et godt menneske, og at man derfor ikke kan støtte oppom dødsstraff fra et dydsetisk synspunkt. Likevel vil det å være ”et godt menneske” gi rom for personlige tolkninger. Det er derfor vanskelig å trekke slutninger alle ønsker å støtte oppom. Dydsetikken baserer seg videre ut på moralens regler. Er det å ta livet av en allerede morder umoralsk? Vil den som tar livet av en drapsmann blir drapsmann selv?
Kan dødsstraff forsvares ut i fra et religiøst synspunkt?
Om vi tar utgangspunkt i bibelen skal vi ta hensyn til både det nye og det gamle testamentet. I Norge er majoriteten av de troende protestanter, det vil derfor være naturlig å vektlegge det nye testamentet. Da det er dette som i hovedsak praktiseres innenfor vår trosretning. Om vi likevel tar utgangspunkt i det gamle testamentet først finner vi flere ordspråk og formuleringer som kan tolkes i den retning at dødsstraff er godtatt. Vi vektlegger da ordspråk som ”øye for øye, tann for tann”. Tar vi derimot utgangspunkt i det nye testamentet sier Jesus Kristus selv at man skal vende det andre kinnet til. Den etiske forståelsen av hva som er rett og galt har dermed endret seg siden det gamle testamentet ble skrevet ned. Flere steder i det nye testamentet finner vi støtte for at dødsstraff er synd og bør avskaffes. ” ...så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre”. Videre kan vi hente ut et ordspråk fra koranen for å understreke at også andre religioner tar avstand fra dødsstraff, ”Gleden over å tilgi er søtere enn gleden over hevn”.
Stemmer dødsstraff overens med de etiske modellene?
Deontologiske teorier går ut på at man skal følge de moralske reglene. Som kjent er det å begå drap ikke akseptert etter de moralske normene. Vi må derfor stille oss det samme spørsmålet som Olav Duun stilte seg, ”er det mord å gjøre ende på en morder?”. Vel pr definisjon er det å ta et liv å begå mord. Hvilket betyr at man ikke kan støtte oppom dødsstraff ut i fra den overordnede deontologiske teorien. Likevel kan dødsstraff aksepteres ut i fra pliktetikk som er en underordnet deontologisk teori. Pliktetikken peker på at en handling er god så lenge den er gjort som følger av plikt. Rettsvesenet er pliktig til å utføre dødsstraff så lenge den dømte er dømt ut i fra de gjeldende juridiske lovene i landet. Tolkes pliktetikk derimot ut i fra fastsettelse av egne regler ved bruk av fornuft, vil utfallet kunne være annerledes. Dette som følger av at fornuft er en individuell egenskap som oppleves forskjellig fra person til person.
Konsekvensetikk
Kan denne teorien være med på å støtte oppom dødsstraff?
Vel igjen bestemmes dette ut i fra hvordan man tolker konsekvensetikken. Om man ser det fra et synspunkt hvor man vektlegger at dødsstraff er å ta et menneskeliv vil denne handlingen få negative konsekvenser. Nettopp fordi man tar livet av en person. Videre vil dette skape sorg for de pårørende til den som er idømt dødsstraff, hvilket er en ytterligere konsekvens. På den annen side kan vi se det fra de pårørende til drapsofferet sin side. Fra denne synsvinkelen vil dødsstraffen kunne få positive konsekvenser. De pårørende til offeret kan få en følelse av at rettferdighetens rett har seiret, og at drapet på en av deres ikke har gått upåaktet hen. Likevel vil nok de fleste utenforstående påpeke at dødsstraff har flere negative konsekvenser enn positive, og vil derfor kunne ta avstand fra at dette praktiseres.
Hva om vi ser denne problemstillingen med utgangspunkt i dydsetikken?
Dydsetikk handler i hovedsak om å basere sine handlinger ut i fra ønsket om å være et godt menneske. Hvilket i hovedsak går ut på å utføre handlinger som gjør deg til et godt menneske. Majoriteten vil være enige i at det å ta liv ikke oppfyller kravene som stilles til det å være et godt menneske, og at man derfor ikke kan støtte oppom dødsstraff fra et dydsetisk synspunkt. Likevel vil det å være ”et godt menneske” gi rom for personlige tolkninger. Det er derfor vanskelig å trekke slutninger alle ønsker å støtte oppom. Dydsetikken baserer seg videre ut på moralens regler. Er det å ta livet av en allerede morder umoralsk? Vil den som tar livet av en drapsmann blir drapsmann selv?
Abonner på:
Innlegg (Atom)