Dødsstraff

Dødsstraff
Kan dødsstraff forsvares ut i fra et religiøst synspunkt?
Om vi tar utgangspunkt i bibelen skal vi ta hensyn til både det nye og det gamle testamentet. I Norge er majoriteten av de troende protestanter, det vil derfor være naturlig å vektlegge det nye testamentet. Da det er dette som i hovedsak praktiseres innenfor vår trosretning. Om vi likevel tar utgangspunkt i det gamle testamentet først finner vi flere ordspråk og formuleringer som kan tolkes i den retning at dødsstraff er godtatt. Vi vektlegger da ordspråk som ”øye for øye, tann for tann”. Tar vi derimot utgangspunkt i det nye testamentet sier Jesus Kristus selv at man skal vende det andre kinnet til. Den etiske forståelsen av hva som er rett og galt har dermed endret seg siden det gamle testamentet ble skrevet ned. Flere steder i det nye testamentet finner vi støtte for at dødsstraff er synd og bør avskaffes. ” ...så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre”. Videre kan vi hente ut et ordspråk fra koranen for å understreke at også andre religioner tar avstand fra dødsstraff, ”Gleden over å tilgi er søtere enn gleden over hevn”.

Stemmer dødsstraff overens med de etiske modellene?

Deontologiske teorier går ut på at man skal følge de moralske reglene. Som kjent er det å begå drap ikke akseptert etter de moralske normene. Vi må derfor stille oss det samme spørsmålet som Olav Duun stilte seg, ”er det mord å gjøre ende på en morder?”. Vel pr definisjon er det å ta et liv å begå mord. Hvilket betyr at man ikke kan støtte oppom dødsstraff ut i fra den overordnede deontologiske teorien. Likevel kan dødsstraff aksepteres ut i fra pliktetikk som er en underordnet deontologisk teori. Pliktetikken peker på at en handling er god så lenge den er gjort som følger av plikt. Rettsvesenet er pliktig til å utføre dødsstraff så lenge den dømte er dømt ut i fra de gjeldende juridiske lovene i landet. Tolkes pliktetikk derimot ut i fra fastsettelse av egne regler ved bruk av fornuft, vil utfallet kunne være annerledes. Dette som følger av at fornuft er en individuell egenskap som oppleves forskjellig fra person til person.
Konsekvensetikk
Kan denne teorien være med på å støtte oppom dødsstraff?

Vel igjen bestemmes dette ut i fra hvordan man tolker konsekvensetikken. Om man ser det fra et synspunkt hvor man vektlegger at dødsstraff er å ta et menneskeliv vil denne handlingen få negative konsekvenser. Nettopp fordi man tar livet av en person. Videre vil dette skape sorg for de pårørende til den som er idømt dødsstraff, hvilket er en ytterligere konsekvens. På den annen side kan vi se det fra de pårørende til drapsofferet sin side. Fra denne synsvinkelen vil dødsstraffen kunne få positive konsekvenser. De pårørende til offeret kan få en følelse av at rettferdighetens rett har seiret, og at drapet på en av deres ikke har gått upåaktet hen. Likevel vil nok de fleste utenforstående påpeke at dødsstraff har flere negative konsekvenser enn positive, og vil derfor kunne ta avstand fra at dette praktiseres.

Hva om vi ser denne problemstillingen med utgangspunkt i dydsetikken?

Dydsetikk handler i hovedsak om å basere sine handlinger ut i fra ønsket om å være et godt menneske. Hvilket i hovedsak går ut på å utføre handlinger som gjør deg til et godt menneske. Majoriteten vil være enige i at det å ta liv ikke oppfyller kravene som stilles til det å være et godt menneske, og at man derfor ikke kan støtte oppom dødsstraff fra et dydsetisk synspunkt. Likevel vil det å være ”et godt menneske” gi rom for personlige tolkninger. Det er derfor vanskelig å trekke slutninger alle ønsker å støtte oppom. Dydsetikken baserer seg videre ut på moralens regler. Er det å ta livet av en allerede morder umoralsk? Vil den som tar livet av en drapsmann blir drapsmann selv?