Genteknologi

Det er kjent at vi har drevet med oppavling og kryssing av raser av ulike slag for å få frem de mest overlevelsesdyktige og praktiske eksemplarer ut i fra eget syn. I de senere tider har utviklingen imidlertid kommet så langt at vi kan få våre ønsker oppfylt ved bruk av genteknologi. Dette brukes blant annet i matproduksjon, men også i medisinsk øyemed. Etter hvert som om utbredelsen av genteknologi ekspanderer har en rekke problemstillinger blitt mer aktuelle. En av disse aktuelle problemstillingene er hvorvidt det er etisk korrekt å gjøre rede for og eksperimentere med genteknologi. Videre må vi ta stiling til om hvorvidt vi gjør endringer på guds skaperverk, og dermed inntar hans rolle, når vi utfører genteknologiske eksperimenter.

Når vi tar for oss en slik problemstilling er det viktig at man er klar over at det finnes flere sider av samme sak. De ulike grupperingene har forskjellige verdier, og vil derfor kunne vektlegge forskjellige sider ved genteknologi.

I dag er det mange religiøse som stiller seg negative til bruk av genteknologi. Dette som følger av at man da vil innta Guds rolle og foreta handlinger som ikke er berettiget oss. En videre argumentasjon for at vi ikke bør utføre slike handlinger er at vi foretar handlinger som kan få uante konsekvenser. Vi snakker da om konsekvenser som ikke bare kan påvirke dagens samfunn, men langt frem i tid. Hvilket gjør at vi foretar handlinger som ikke bare påvirker vårt eget levesett, men som også kan endre levesettet til fremtidige generasjoner. Vi tar dermed avgjørelser på vegne av flere enn oss. Det er her mange setter foten ned og påpeker at vi ikke har noen rett til å foreta oss handlinger som går utover andre enn oss selv.

Kan genteknologi være positivt?

Hvorvidt man velger å støtte oppom genteknologi er opptil hver enkelt. Det man likevel skal være klar over er at genteknologi brukes både til negative og positive formål, hvor det er våre egne verdier som bestemmer hva som er negativt og positivt. I dag har vi blant annet teknologi som gjør at vi er i stand til å dyrke frem ulike organer ved hjelp av dyr. Et eksempel på dette er for eksempel ører på mus. Dette kan blant annet være til hjelp for brann og krigsskadde til å bygge opp ansiktet sitt igjen etter å ha blitt utsatt for elementer som har ført til permanent vansirelse. Dette gjøres ikke bare som følger av kosmetiske årsaker, men er også med på å bygge opp selvfølelsen til den vansirede. Flere som har blitt vansiret påpeker at identiteten deres og selvfølelsen deres sank etter at de ble vansiret, dette på grunn av at skaden har ført til at flere elementer som er særegne for mennesker har blitt skadet i så stor grad at man ikke føler seg som et fullkomment menneske lenger. For disse vil genteknologi være behjelpelig med å skape attributter som gjør at dem får selvfølelsen tilbake.

På den annen side har vi kommet så langt i genteknologien at det i teorien er mulig å danne det vi kaller for designerbarn. Vi vil ut i fra dette være i stand til å bestemme kjønn, hårfarge, hudfarge, ansiktstrekk, høyde, fysiske egenskaper i forhold til idrett og også til dels intelligens. Dette dekkes også av det medisinske aspektet ved genteknologi, vi må imidlertid ta stilling til hvorvidt dette bærer i positiv eller negativ retning. Hvorpå artikkelforfatter selv mener at dette ikke er positiv bruk av genteknologi, hvor ungene blir gjenstand for foreldrenes individuelle ønsker hvor tilfeldighetene ikke lenger råder.

Videre brukes genteknologi med tanke på matproduksjon. Dette omfatter genmanipulerte grønsaker og planter, så vel som genmanipulerte dyr. I dette øyemed snakker vi om genmanipulerte tomater som blir større enn sine naturlige brødre, maiskolber som er resistente mot skadedyr og kurasen Belgian Blue. Av disse er det særlig maiskolbene og Belgian Blue som har blitt kritisert. Maiskolbene er genmanipulert på en slik måte at skadedyrene som spiser av disse dør innen kort tid som følger av at maisen omgjøres til kunstig glass under fordøyelsesprosessen, hvilket medfører at skadedyrene sulter i hel, eventuelt dør av skadene maiskolbene påfører dem. Det som har vært oppe til diskusjon er hvorvidt dette påvirker andre ledd i næringskjeden. For eksempel hvorvidt det skader fugler som spiser skadedyr som har blitt utsatt for denne glassdannelsen. Videre kan vi spørre oss om hvorvidt det vil påvirke andre arter som spiser maiskolbene, deriblant oss selv.

Belgian Blue er den kurasen som gir mest kjøtt pr enhet som følger av en fysisk misdannelse som fører til at rasen får en karakteristisk kjøttfylde det ikke finnes maken til. Denne misdannelsen fører til at de fleste fødsler foretas med keisersnitt, da bekkenåpningen til de vordende mødrene er for smale til at en naturlig fødsel kunne ha funnet sted. Videre sliter rasen med slitasje på benstruktur og lider under store deler av deres korte liv. Etter det vi vet slaktes individene etter et år. Dette som følger av at nettopp benene etter dette begynner å gi etter på grunn av kjøttfylden.

Hvorvidt genteknologi er negativt eller positivt er helt klart et definisjonsspørsmål og kommer helt an på hvilke verdier og standpunkter man velger å vektlegge. Det blir derfor vanskelig for oss å ta stilling til dette spørsmålet og komme frem til en endelig slutning.