Genteknologi

Det er kjent at vi har drevet med oppavling og kryssing av raser av ulike slag for å få frem de mest overlevelsesdyktige og praktiske eksemplarer ut i fra eget syn. I de senere tider har utviklingen imidlertid kommet så langt at vi kan få våre ønsker oppfylt ved bruk av genteknologi. Dette brukes blant annet i matproduksjon, men også i medisinsk øyemed. Etter hvert som om utbredelsen av genteknologi ekspanderer har en rekke problemstillinger blitt mer aktuelle. En av disse aktuelle problemstillingene er hvorvidt det er etisk korrekt å gjøre rede for og eksperimentere med genteknologi. Videre må vi ta stiling til om hvorvidt vi gjør endringer på guds skaperverk, og dermed inntar hans rolle, når vi utfører genteknologiske eksperimenter.

Når vi tar for oss en slik problemstilling er det viktig at man er klar over at det finnes flere sider av samme sak. De ulike grupperingene har forskjellige verdier, og vil derfor kunne vektlegge forskjellige sider ved genteknologi.

I dag er det mange religiøse som stiller seg negative til bruk av genteknologi. Dette som følger av at man da vil innta Guds rolle og foreta handlinger som ikke er berettiget oss. En videre argumentasjon for at vi ikke bør utføre slike handlinger er at vi foretar handlinger som kan få uante konsekvenser. Vi snakker da om konsekvenser som ikke bare kan påvirke dagens samfunn, men langt frem i tid. Hvilket gjør at vi foretar handlinger som ikke bare påvirker vårt eget levesett, men som også kan endre levesettet til fremtidige generasjoner. Vi tar dermed avgjørelser på vegne av flere enn oss. Det er her mange setter foten ned og påpeker at vi ikke har noen rett til å foreta oss handlinger som går utover andre enn oss selv.

Kan genteknologi være positivt?

Hvorvidt man velger å støtte oppom genteknologi er opptil hver enkelt. Det man likevel skal være klar over er at genteknologi brukes både til negative og positive formål, hvor det er våre egne verdier som bestemmer hva som er negativt og positivt. I dag har vi blant annet teknologi som gjør at vi er i stand til å dyrke frem ulike organer ved hjelp av dyr. Et eksempel på dette er for eksempel ører på mus. Dette kan blant annet være til hjelp for brann og krigsskadde til å bygge opp ansiktet sitt igjen etter å ha blitt utsatt for elementer som har ført til permanent vansirelse. Dette gjøres ikke bare som følger av kosmetiske årsaker, men er også med på å bygge opp selvfølelsen til den vansirede. Flere som har blitt vansiret påpeker at identiteten deres og selvfølelsen deres sank etter at de ble vansiret, dette på grunn av at skaden har ført til at flere elementer som er særegne for mennesker har blitt skadet i så stor grad at man ikke føler seg som et fullkomment menneske lenger. For disse vil genteknologi være behjelpelig med å skape attributter som gjør at dem får selvfølelsen tilbake.

På den annen side har vi kommet så langt i genteknologien at det i teorien er mulig å danne det vi kaller for designerbarn. Vi vil ut i fra dette være i stand til å bestemme kjønn, hårfarge, hudfarge, ansiktstrekk, høyde, fysiske egenskaper i forhold til idrett og også til dels intelligens. Dette dekkes også av det medisinske aspektet ved genteknologi, vi må imidlertid ta stilling til hvorvidt dette bærer i positiv eller negativ retning. Hvorpå artikkelforfatter selv mener at dette ikke er positiv bruk av genteknologi, hvor ungene blir gjenstand for foreldrenes individuelle ønsker hvor tilfeldighetene ikke lenger råder.

Videre brukes genteknologi med tanke på matproduksjon. Dette omfatter genmanipulerte grønsaker og planter, så vel som genmanipulerte dyr. I dette øyemed snakker vi om genmanipulerte tomater som blir større enn sine naturlige brødre, maiskolber som er resistente mot skadedyr og kurasen Belgian Blue. Av disse er det særlig maiskolbene og Belgian Blue som har blitt kritisert. Maiskolbene er genmanipulert på en slik måte at skadedyrene som spiser av disse dør innen kort tid som følger av at maisen omgjøres til kunstig glass under fordøyelsesprosessen, hvilket medfører at skadedyrene sulter i hel, eventuelt dør av skadene maiskolbene påfører dem. Det som har vært oppe til diskusjon er hvorvidt dette påvirker andre ledd i næringskjeden. For eksempel hvorvidt det skader fugler som spiser skadedyr som har blitt utsatt for denne glassdannelsen. Videre kan vi spørre oss om hvorvidt det vil påvirke andre arter som spiser maiskolbene, deriblant oss selv.

Belgian Blue er den kurasen som gir mest kjøtt pr enhet som følger av en fysisk misdannelse som fører til at rasen får en karakteristisk kjøttfylde det ikke finnes maken til. Denne misdannelsen fører til at de fleste fødsler foretas med keisersnitt, da bekkenåpningen til de vordende mødrene er for smale til at en naturlig fødsel kunne ha funnet sted. Videre sliter rasen med slitasje på benstruktur og lider under store deler av deres korte liv. Etter det vi vet slaktes individene etter et år. Dette som følger av at nettopp benene etter dette begynner å gi etter på grunn av kjøttfylden.

Hvorvidt genteknologi er negativt eller positivt er helt klart et definisjonsspørsmål og kommer helt an på hvilke verdier og standpunkter man velger å vektlegge. Det blir derfor vanskelig for oss å ta stilling til dette spørsmålet og komme frem til en endelig slutning.

Dødsstraff

Dødsstraff
Kan dødsstraff forsvares ut i fra et religiøst synspunkt?
Om vi tar utgangspunkt i bibelen skal vi ta hensyn til både det nye og det gamle testamentet. I Norge er majoriteten av de troende protestanter, det vil derfor være naturlig å vektlegge det nye testamentet. Da det er dette som i hovedsak praktiseres innenfor vår trosretning. Om vi likevel tar utgangspunkt i det gamle testamentet først finner vi flere ordspråk og formuleringer som kan tolkes i den retning at dødsstraff er godtatt. Vi vektlegger da ordspråk som ”øye for øye, tann for tann”. Tar vi derimot utgangspunkt i det nye testamentet sier Jesus Kristus selv at man skal vende det andre kinnet til. Den etiske forståelsen av hva som er rett og galt har dermed endret seg siden det gamle testamentet ble skrevet ned. Flere steder i det nye testamentet finner vi støtte for at dødsstraff er synd og bør avskaffes. ” ...så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre”. Videre kan vi hente ut et ordspråk fra koranen for å understreke at også andre religioner tar avstand fra dødsstraff, ”Gleden over å tilgi er søtere enn gleden over hevn”.

Stemmer dødsstraff overens med de etiske modellene?

Deontologiske teorier går ut på at man skal følge de moralske reglene. Som kjent er det å begå drap ikke akseptert etter de moralske normene. Vi må derfor stille oss det samme spørsmålet som Olav Duun stilte seg, ”er det mord å gjøre ende på en morder?”. Vel pr definisjon er det å ta et liv å begå mord. Hvilket betyr at man ikke kan støtte oppom dødsstraff ut i fra den overordnede deontologiske teorien. Likevel kan dødsstraff aksepteres ut i fra pliktetikk som er en underordnet deontologisk teori. Pliktetikken peker på at en handling er god så lenge den er gjort som følger av plikt. Rettsvesenet er pliktig til å utføre dødsstraff så lenge den dømte er dømt ut i fra de gjeldende juridiske lovene i landet. Tolkes pliktetikk derimot ut i fra fastsettelse av egne regler ved bruk av fornuft, vil utfallet kunne være annerledes. Dette som følger av at fornuft er en individuell egenskap som oppleves forskjellig fra person til person.
Konsekvensetikk
Kan denne teorien være med på å støtte oppom dødsstraff?

Vel igjen bestemmes dette ut i fra hvordan man tolker konsekvensetikken. Om man ser det fra et synspunkt hvor man vektlegger at dødsstraff er å ta et menneskeliv vil denne handlingen få negative konsekvenser. Nettopp fordi man tar livet av en person. Videre vil dette skape sorg for de pårørende til den som er idømt dødsstraff, hvilket er en ytterligere konsekvens. På den annen side kan vi se det fra de pårørende til drapsofferet sin side. Fra denne synsvinkelen vil dødsstraffen kunne få positive konsekvenser. De pårørende til offeret kan få en følelse av at rettferdighetens rett har seiret, og at drapet på en av deres ikke har gått upåaktet hen. Likevel vil nok de fleste utenforstående påpeke at dødsstraff har flere negative konsekvenser enn positive, og vil derfor kunne ta avstand fra at dette praktiseres.

Hva om vi ser denne problemstillingen med utgangspunkt i dydsetikken?

Dydsetikk handler i hovedsak om å basere sine handlinger ut i fra ønsket om å være et godt menneske. Hvilket i hovedsak går ut på å utføre handlinger som gjør deg til et godt menneske. Majoriteten vil være enige i at det å ta liv ikke oppfyller kravene som stilles til det å være et godt menneske, og at man derfor ikke kan støtte oppom dødsstraff fra et dydsetisk synspunkt. Likevel vil det å være ”et godt menneske” gi rom for personlige tolkninger. Det er derfor vanskelig å trekke slutninger alle ønsker å støtte oppom. Dydsetikken baserer seg videre ut på moralens regler. Er det å ta livet av en allerede morder umoralsk? Vil den som tar livet av en drapsmann blir drapsmann selv?

Facebook, gatejustis og ytringsfrihet

Har nettsamfunnene i dag fått en for stor rolle i dagens samfunn? På aftenbladets nettsider kunne man 16nde mars, 2009, lese om en taxisjåfør som ble hengt ut på nettsamfunnet facebook. Jusprofessor Eivind Smith ved UiO påpeker at dette er et typisk eksempel på gatejustis, hvor den anklagede ikke får noen mulighet til å ytre seg om saken og legge frem sitt syn. Det videre spørsmålet man kan stille seg er om dette er innenfor ytringsfrihetens grenser, eller om at grunnleggeren, samt samtlige av medlemmene i gruppen kan stilles til rettslig ansvar. Ser vi dette i religionssammenheng kan vi benytte oss av de ulike etikkteoriene for å komme nærmere svaret.

Ut i fra et deontologisk etikk som går ut på å handle etter de moralske normene vi har i samfunnet, er dette en handling som kan defineres som avvikende. I følge denne teorien vil dette bryte med de moralske normene, fordi man da ikke gir motparten en sjanse til å forsvare seg selv. Det å henge ut en person ut på et nettsamfunn bryter med verdien om at enkeltmennesket skal respekteres. Her kan vi også trekke inn den gjeldende moralske normen, og også lovfestede loven om personvern. Det norske rettsvesen er lagt opp slik at sensitiv informasjon ikke uten videre kan blottlegges på nettet av andre utenom vedkommende selv, uten at det får noen konsekvenser for dem som har utført handlingen.

Ser vi det ut i fra konsekvensetikken kan en uthengning på facebook ikke karakteriseres som en akseptert handling, i og med at den kan han negative konsekvenser i form av rettsforfølgelse og følelsen av ærekrenkelse for den fornærmede. Likevel kan vi også vurdere dette ut i fra et utilitaristisk synspunkt, som viser til det tekniske aspektet ved dette begrepet. Utilitarisme i denne formen viser til det som er godt for noen. Det å uthenge en person på fjesbok kan være tilfredsstillende for flertallet av de som har blitt fornærmet av den fornærmede som passasjerer i drosjen. Selv om det koster noe for en person, tjener det et flertall, hvilket gjør handlingen akseptabel, men også gjør denne formen for nyttemaksimering kritikkverdig fra flere hold.

Er det gode virkelig?

Hva er det virkelige? Hva er fiksjon? Finnes det gode, finnes det onde? Eller er det en illusjon? Vi kan stille oss mange spørsmål rundt filosofiske emner. Alt fra store universale temaer som opptar oss alle, eller små hverdagsting vi skulle ønske vi kunne svaret på. Er det gode virkelig?

Jeg vet ikke om det er mine fantastisk dårlige evner innenfor googling eller at jeg ikke har lest bibelen godt nok, likevel. Jeg finner ikke noen god definisjon på hva det gode er for noe. Og da jeg hadde tenkt å ta utgangspunkt i denne definisjonen for å skrive denne bloggen kan man vel si at det gode i hvert fall ikke er på min side i dag. Likevel kan det vel spekuleres i hvorvidt det gode egentlig ikke finnes. Det onde og det gode er etter mitt skjønn en menneskeskapt illusjon, noe vi har definert og tatt til etterretning. Eller kanskje det har vært i naturen hele tiden og vi bare har satt ord på det. For det finnes da rett og galt i naturen også, og naturens egne skapninger vet å sanksjonere sine frender som gjør noe galt og belønne dem om de gjør noe rett. Kan det gode og det onde trekkes som en parallell til det som er rett og det som er galt? Eller er dette også noe vi mennesker har funnet opp for å få samfunnet vi lever i til å fungere?

Hvorfor skal vi i det hele tatt stille oss dette spørsmålet i første omgang? Jeg har forståelse for at vi skal være samfunnskritiske, men likevel er vi inneforstått med at en definisjon av det onde og det gode er der for å rettlede oss. Men hva er godt og hva er ondt? Er ikke det veldig individuelt? Jeg tror at det finnes ondskap og godhet her i verden, ondskap utarter seg som avvik fra normalen, men gir oss også kontrasten vi trenger for å definere det gode og verdsette det. Det gode er der, vi har satt ord på det, og vi er helt avhengige av det for å leve, sånn tror jeg at det er. I min lille luftboble stemmer det, og om det ikke stemmer så vil jeg ikke vite det.

Er bibelen historisk korrekt?

Det at bibelen er en bra tekst samling er nok de fleste enige. Hvorvidt dens tekster er historisk korrekte er imidlertid noe mer omdiskutert. Hvorfor denne uenigheten finner sted er det nok mange svar på. Likevel kan vi ikke legge skjul på at en av årsakene er at Bibelen ble skrevet ned over et langt tidsrom, og da av flere titalls forfattere. Det at fortellingene da avviker noe fra de historiske hendelsene er derfor ikke veldig oppsiktsvekkende. Dette er et faktum flere kristne vedgår selv, samtidig som de legger vekt på at fortellingens historiske korrekthet ikke spiller sentral rolle for budskapet.

Det er selve moralen i fortellingen, og kanskje ikke alltid den litterære betydningen av tekstene vi skal forholde oss til. Bibelen er og forblir et redskap som brukes for å opprettholde troen blant de kristne, samt et redskap for å konvertere troende eller omvende ikke – troende til kristendommen. Hvorvidt forfatterne den gangen forstod at deres litterære frihet, sett fra et historisk perspektiv, skulle føre til en sådan diskusjon vites ikke. Men det faktum at de var gode forfattere, om dog ikke helt historisk korrekte, kan ingen ta fra dem.

Er Jesus en gud eller et menneske?

Hvorvidt kristendommen er en polyteistisk eller monoteistisk religion har vært omdiskutert i lengre tid. Enkelte påpeker at treenigheten fremstår som tre enheter, og det kan derfor oppfattes som om kristne tilhører en polyteistisk trosretning. Selv er de kristne stort sett enige om at vi er monoteistiske og at Gud er den eneste guddommen vi tilber. Likevel kan det diskuteres hvorvidt vi skal se på Jesus og den hellige ånd som guddommer eller ikke. Sett fra et kristent perspektiv kan vi se på Jesus som et menneske med guddommelige krefter. Det at Jesus er et menneske kommer klart frem i det nye testamentet, hvor alle de fire evangeliene påpeker at Jesus IKKE er en gud. Det at andre trosretninger likevel oppfatter kristendommen som en polyteistisk religion kan forklares med at vi i kristendommen snakker om tre former for guddommelighet, som også kan oppfattes som en Gud med flere avatarer.

Hvem skrev koranen?

I kristendommen kjenner vi jo til at det var Lukas, Matteus, Johannes og Paulus som skrev det nye testamentet. De blir derfor forfattere av Det Nye Testamentet. Den Islamske skriften Koranen ble også åpenbart for Muhammad, men ikke på samme måten som i kristendommen. Muslimene mener at Koranen er direkte diktert fra Gud. Venner av Muhammad skrev derfor ned ordrett de fortellingene han hadde fått høre gjennom engelen Jibril eller Gabriel, som vi har valgt å kalle han.

Den endelige koranen, sortert og fullstendig, ble ferdig bare 20 – 30 år etter at Muhammad hadde gått bort. Koranen endte opp med 6300 vers og 114 suraer, suraer kan i vårt språk best beskrives som kapitler. Muslimene mener at koranen er fullstendig, i og med at den er et verk av Gud. Koranen ble gitt til Muhammad av Jibril på arabisk. Derfor mener muslimene at den fullverdige Koranen er på arabisk, og at Koranen på andre språk derfor bare blir ufullstendige gjenutgivelser.

Spørsmålet ”Hvem skrev koranen?” kan selvfølgelig besvares på flere måter. Det har veldig mye med hvordan vi tolker selve spørsmålet. Mener man hvem som var forfatteren av Koranen vil mange påpeke at dette var Allah, selv om han ikke skrev den ned selv. Men å skrive koranen ned kunne Allah nok ikke gjort likevel, i hvert fall ikke i den forstand vi beskriver skriving. Dette på grunn av at det ikke er en treenighet i Islam som vi finner i kristendommen. Allah kommer med andre ord ikke i form av et menneske, som Gud gjør i kristendommen. Likevel må vi påpeke at Gud og Allah regnes som den samme.